onsdag 3. februar 2010

Det gode liv

Forskjell på minoriteten og majoritets befolkning?

Hva er det gode liv? Er det den materialistiske oppfattningen vi har i Norden eller er det å få oppfylt basis behovene som mat, vann, et trygt sted å bo osv?

For meg er det gode liv basert på å få oppfylt mine og andre som står meg nær sine behover. Mitt syn på det gode liv er også basert på det materialistiske. Det er en selvfølge for meg at jeg har, mat, vann, ett trygt sted å bo, gode helsetilbud osv. Derfor vil mitt synspunkt på hva det gode liv er være å kunne reise til utlandet på ferie, kjøpe nye klær osv. Men det er ikke bare jeg og mitt liv som er preget av dette, de aller fleste ungdommer i Norden har det slik. Vi er skjemt bort med materialistiske goder. Vi ser ikke det gode med å ha ett trygt sted å bo, ha mat og rent vann og i de hele tatt være frisk å ha de flotte helsetilbudene vi har. Det er som en selvfølge for oss at vi og alle rundt oss har det.

Det gode liv har ikke bare sitt skille i nord og sør i verden. Det er et stort skille mellom minoritet og majoritet befolkningen i et land. Her i Norge har vi Samene som er ett eksempel på dette. Det ble gjennomført fornorskningspolitikk ovenfor samene fra 1850. Dette skulle vise seg å bli en radikal omveltning, de skulle bli norske og skulle snakke norsk. De skulle kristnes og de skulle snakke norsk slik som resten av befolkningen. Dette ble gjennomført på en slik måte at de måtte snakka norsk på skolen, både i timene og i friminuttene, de ble tvunget til å la seg kristne og gudstjenestene var på norsk. Men etter 1945 ble dette endret, det ble en ny politikk, det ble et allment menneskesyn på at også små nasjoner hadde rettigheter. I 1960 årene ble det godkjent at samene skulle få ta vare på og utvikle både det samiske språket og den samiske kulturen. Det ble senere en diskusjon om rett på land og vann, diskusjonen startet på slutten av 1970-årene, da det skulle skje en utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget. Dette førte til at Samerettsutvalget ble opprettet i 1980, de arbeidet og lagde sameloven som kom i 1987. Sameloven er grunnlaget for samenes rettigheter og sametinget. Samenes rett på land i Finmark ble ikke avklart før i 2006. Dette var altså undertykkelse av samene. Majoriteten fikk minoriteten til å føle seg mindre verd. Dette gjorde at det var mange som skammet seg over å være samisk, som ikke snakket om at de var dett. Mange flyttet fra Finmark og de samiske områdene (film sett i sosialkunnskap). Mann kan kanskje si at det betyr mye for samene i dag å få bruke språket og kulturen sin slik de selv ønsker. Dette er kanskje en del av deres gode liv. I Helgelandsregion skal det være reindrift som betyr mest for samene, selv om mange jobber med andre ting. Det liger mye innen for kulturen her.

Det gode liv er altså ikke bare gjenstandene rundt oss, reisene vi har gjennom tiden, det handler også om tro, kultur og rettigheter. Uheldigvis er det ikke alle som har det slik som vi har det i Norge i dag. Jeg skjønner godt at det er vanskelig å ha et godt liv når du ikke har så mange rettigheter osv. for eksempel kvinner innenfor Islam, jeg hadde aldri kunnet levd under de vilkårene kvinner har der. Det gode liv er ett vidt spekter, det er så forskjell fra person til person hva de mener om det, hva som virkelig teller. Men jeg tror at det gode liv tar utgangspunkt i kultur, tro og rettigheter, jeg tror det er noe alle vil mene. Det ville jo blitt helt feil og levd et liv hvor du ikke kunne ha din egen tro, egen kultur og ikke minst rettigheter.


Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Samer#Assimileringspolitikk (sist brukt tirsdag 10.11.09)

http://no.wikipedia.org/wiki/Samer#Ny_politikk_etter_andre_verdenskrig (sist brukt tirsdag 10.11.09)

http://www.nordland.fylkesbibl.no/Kultur-Nett/HTML/TEMA/KULTUR/reindr.htm (sist brukt tirsdag 10.11.09)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar