Funksjonalistisk teori – Selvmord

Èmile Durkheim

Èmile Durkheim var født 1858 og døde 1917. Han var en fransk sosiolog og professor i sosiologi og pedagogikk i Bordeaux 1887.

I "Le Suicide" som på norsk heter ”Selvmordet” (skrevet av Dag Østberg, og er en forkortet utgave av Le Suicide) studerer han de sosiale årsakene til selvmordet, og på grunnlag av et betydelig statistisk materiale at det er en tydelig sammenheng mellom selvmordene og samfunnssolidariteten. Det mennesket som har minst sosiale tilknytninger og forpliktelser, er det individet som lettest tar selvmord.

De funksjonalistiske teoriene bygger på Durkheims forståelse av samfunnet. Tenkningen hans om konflikter og disharmoni virker forstyrrende på den integrerte helheten. I boken ”selvmord” viser han sammenhengen mellom selvmord og samfunnet. Han analyserer de forskjellige årsakene til selvmord, forskjellene mellom ulike land og ulike grupper i samfunnet. Han knytter de ulike selvmordformene til hvordan mennesket fungerer sosialt, og hvordan det er integrert i samfunnet.

4 ulike former

Egoistisk selvmord

Kjennetegn ved denne type selvmord er mangel på sosial integrasjon og at den som er selvmorderen er alt for lite integrert i samfunnet. Han/hun mangler sosial tilhørlighet og lever adskilt fra fellesskapet. Dette er da grunnen til at man mister lysten til å leve. I det nåværende samfunn kan disse egenskapene ha en likhet med psykiske og sosiale problemer (ensomhetsproblematikk, svikt i sosiale nettverk og sosial isolasjon).

Altruistisk selvmord

Kjennetegn ved denne typen selvmord er alt for sterk sosial integrasjon og at den som er selvmorderen i en åpenbar situasjon føler at han/hun er pliktig til å vie sitt eget liv for fellesskapet, for æresfølelse eller noe lignende. Det er ikke i alle land at dette er en aktuell selvmordstype, men på andre internasjonale arenaer finnes det selvmordsbombere og terrorisme. I den vestlige verden er denne type selvmord (spesielt som selvmordsbombere) stadig økende. Altruisme kan være en tilnærming til sosiale problemer, for både tette samfunnskulturer og gjengkriminalitet. Her spilles det mye på ære, som er følge av voldshandlinger.

Anomisk selvmord

Kjennetegn ved denne typen selvmord er ustabil moralsk tilpassing og ustabil kontroll av individet. Menneskene makter ikke å sette seg inn i sitt sosiale miljø fordi det er mangelen på sedvaner og tradisjoner, og oppløsningen av normer og verdier i samfunnet. Psyken til mennesket vil bli preget av normløsheten, derfor er anomi en type samfunnstilstand på makroplanet. Durkheim knyttet anomi opp mot økonomi og raske endringer i velstandsutviklingen, ved dagens postmoderne samfunn er nettopp dette et kjennetegn. Han mente at menneskenes behov ble bestemt av sosiale og kulturelle forhold, hvor menneskene ikke makter å bestemme og tilpasse sine behov i forhold til hva som er mulig for dem.

Fatalistisk selvmord

Ble lite berørt av Durkheim, men kjennetegner ved denne typen selvmord er overstyring og kontroll. I vårt samfunn i dag finner vi denne typen selvmord i fengsler og psykiatriske sykehus, ”totale institusjoner”.

Durkheim var også klar over at religiøse tilknyttinger kunne ha påvirkning på selvmorderen. Forklaringen hans er at mennesket bruker religion som et bål dem varmer seg på, om individet kom fornært ble de brent av flammen, men om de kom for langt unna ble de kalde. Han mente at en måtte finne seg et sted innen en religion som ga passe nærhet uten at den ble kontrollerende eller helt uten kontroll.

Kilder

http://snl.no/Émile_Durkheim

Fokus, Sosialkunnskap, utgitt 2008 av Aschehoug – forfattere; Anne Grønlie og Stein Lyder Flood.