Hva er spiseforstyrrelse?
Spiseforstyrrelse er nor man bruker mat på den måten at den blir brukt til å ta kontroll/løse midlertidige livsproblemer. Når tanken, følelser og handlinger om mat, kropp og vekt går utover hvordan du fungerer i hverdagen/livskvaliteten har man spiseforstyrrelser.
3 typer spiseforstyrrelse.
1 Anoreksi: Man begrenser matinntaket, de fleste holder på det lille de har spist mens noen kaster opp om de mener de har spist for mye. Det er også et overdrevet aktivitetsnivå for å forbrenne kalorier slik at de ikke skal legge på seg. Mange smugtrener også, ofte mens de sitter, ligger og mens de spiser. Mange starter sultingen for å gå ned i vekt, men det er ofte at de kommer til det punktet hvor de ikke klarer å spise. Et av symptomene med anoreksi er at jo tynnere figur jo tykkere syns man selv at mann er. De som har anoreksi tenker på mat og kalorier hele tiden. Selv om de tilsynelatende ikke er sultne er de hel tiden desperat etter mat. Dette er et dramatisk forsøk på å undertrykke de menneskelige behovene, enten det er mat eller omsorg fra andre mennesker. De føler ofte at de er sterkere enn andre siden de klarer å presse seg selv til å ikke spise, mens friske folk faller for sine fristelser. Å presse kroppen ned i vekt på den måten anorektikere gjør kan være et desperat forsøk på å bli sett. Etter en stund blir det vanskelig å holde kontroll over mat inntaket. Det regnes med at ca halvparten av anorektikerne går over til bulimi eller tvangsspising. De fleste utvikler i anoreksi i tenårene, men det skjer også i senere alder. Ofte hvis det har skjedd dramatiske ting.
2 Bulimi: overspising kan være alt fra et par brødskiver til spising i flere timer og flere runder med oppkast. Det er også vanlig at de som har bulimi bruker avførings middel eller andre vanndrivende medikamenter. De som har bulimi kan ofte ha spisekick mange ganger for dag, men andra ganger ha få eller ikke i det hele tatt. De fleste med bulimi ser normalvektige ut. De fleste som utvikler bulimi utvikler det i slutten av tenårene eller i begynnelsen av tjueårene. Det skjer så mange forandringer i livet i disse årene, at det er lett å utvikle denne sykdommen. Det fins også en mindre gruppe som utvikler bulimi senere i livet. De med bulimi spiser for å finne ro, trøst og for å drukne sin frykt og sine dårlige følelser. Under spisingen glemmer man alt annet, alle problemer og dårlige følelser forsvinner. Når de kaster opp etterpå føler mange det som en lettelse. Tomheten gir dem igjen følelsen av å ha kontroll over seg selv. For mange med bulimi er det å kunne kaste opp være grunnen til overspising. Man kan se at de som har/har hatt bulimi ofte har tenner som er ødelagt pga syreskadene etter oppkast. Mange blir usosiale pga spisingen og renselsen som gjør at det er vanskelig å være sammen med andre.
3 Tvangsspising: Man spiser selv om man ikke er sulten, dette gjør man for å dekke andre behov en sult. De som tvangsspiser kaster ikke opp, men beholder maten i kroppen. Mange overspiser mye i løpet av kort tid, oftest mat med mye fett eller kalorier. Noen småspiser hele tiden slik at det i alt blir mer en kroppen trenger. Mange går på evigvarende slankekurer mens andre har fasteperioder imellom overspisingen for å holde vekten nede. De fleste tvangsspisere blir overvektige og holder vekten jevn, mens andre går opp og ned i vekt. Det kan være opp til 30/40kg over noen måneder. Noen tvangsspisere ser helt normalvektige ut pga, fasting eller slankekurer. Tvangsspising utvikles oftest i slutten av tjueårene og i senere alder. For noen er tvangsspising siste stadiet ut av anoreksi og bulimi. Det er et følelsesmessig behov som starter matinntaket. Med maten bygger man en type beskyttelsesmur rundt seg. Alle de vanskelige følelsene svelges ned sammen med maten. Maten blir ofte det område hvor man kan gi seg selv noe godt. Tvangsspiserne sliter ofte med dårlig selvbilde og depresjon.
Treningsavhengighet
Mange trener for å holde seg sunn og kroppen i form. Noen ganger går treningen over til å bli en livsstil. Treningen blir et fastinnslag i hverdagen, det føles meningsfullt og utfyller viktige ting i livet. I ekstreme tilfeller kan trening bli en altoppslukende hobby. Dette kalles treningsavhengighet eller treningsnarkomani. Dette kan klassifiseres som en lidelse hvis det i stor grad tar over hverdagen. Det kan bli så ille at man kan bli fysisk og psykisk dårlig hvis man må stå over en treningsøkt. Dette gir utslag som dårlig samvittighet og i verste fall depresjon. Dersom de blir nøtt til å stå over en økt er det ofte slik at neste økt blir ekstra hard for å fylle opp for den forrige de gikk glipp av, slik at de blir kvitt den dårlige samvittigheten. Det er ofte slik at de som er treningsavhengig er veldig kroppsfikserte, de må forbrenne de kaloriene de har fått i seg i løpet av dagen og gjerne litt mer. Både gutter og jenter rammes av denne sykdommen, men det er gutter som rammes oftest og hardest.
Kjønnsmessige forskjeller
Det er ikke så mange gutter som jenter som utvikler spiseforstyrrelser. Det er flere gutter som utvikler treningsforstyrrelser. Nå for tiden er det et veldig fokus på kropp, jenter skal være tynne og slanke, mens gutter skal være slanke og muskuløse. Dette gjør at mange unge gutter og jenter havner utfor disse sykdommene. Guttene begynner å trene mer, fokuserer veldig mye på de kaloriene de har fått i seg i løpet av dagen og at det er viktig å få trent dem bort. Hos jentene blir det dette med spising og kalorier som blir satt i fokus. De spiser mindre for å bli slankere, de kaster opp osv. Men det finns også jenter med treningsforstyrrelser og gutter med spiseforstyrrelser, men det er ikke like mange. 90 % av de som har spiseforstyrrelser i Norge er jenter.
Hvorfor oppstår disse forstyrrelsene?
Spiseforstyrrelser: Starten for mange er ofte at de skal slanke seg litt, når de har fått anerkjennelse for dette vil de bare slanke seg litt til, for å få mer ros. Det er trolig at mange ungdommer utvikler spiseforstyrrelser fordi de vil være som sine idoler, skuespillere, popstjerner og modeller. Disse er som regel undervektige, og kan til og med få normalvektige til å føle seg tykke. I media blir det å være tynn satt i lyset på en slik måte at det burde være et mål for alle. Det er også en veldig fokus på å være sunn, og det å være tynn sosialiseres med å være sunn, mens å være tykk sosialiseres med å være usunn. Det er ofte de flinkes jentene som blir rammet/rammer seg selv. De som er flink på skolen og i idrett er oftest de som er flinkest til å sulte seg. For mange er det lettere å sulte seg enn å møte alle problemene på veien mot å bli voksen. For mange kan det også være å holde kontroll på den tynne kroppen være en måte å forsøke unngå å bli voksen på. De beholder identiteten som barn, og slipper å gjennomleve livskrisen å bli voksen, å få en ny identitet. Spiseforstyrrelser er et samspill mellom individ og samfunn. Spiseforstyrrelser forekommer bare i velstadssamfunn, og det er et ungdomsfenomen som er dominert av jenter. Selv om det ikke er bare unge jenter men også eldre kvinner og unge gutter som har disse sykdommene, er det ikke like mye omtalt.
Treningsforstyrrelser: denne lidelsen knyttes også til samfunnsutviklingen. Det blåses opp i media at det er viktig å være sunn å trene osv. De som har treningsforstyrrelser er også preget av sine idoler, som er muskuløse og slanke.
Maslow teori: Maslow mener at man må tilfredsstille de grunnlegende behovene før man kan fokusere på de øvrige behovene, kan spiseforstyrrelser være en metode for å slippe å tilfredsstille behov som kjærlighet, anerkjennelse og selvrealisering. Grunnen til at det ikke er spiseforstyrrelser i fattige land er fordi det må fokuseres på de grunnlegende behovene, når de ikke er oppfylt er det heller ingen som fokuserer på de øvrige behovene som anerkjennelse og det å ha en tynnkropp. Det er det samme med treningsforstyrrelser som med spiseforstyrrelser, det er en måte å unngå de øvrige behovene.
Erikson teori: Spiseforstyrrelser inntreffer i den alderen man går igjennom en krise som ender i rolleforvirring/identitet forvirring. Erikson mener at spiseforstyrrelser eller treningsforstyrrelser bryter ut pga hvordan ungdommen håndterer krisene i puberteten.
Kilder:
http://www.iks.no/iks/spiseforst/
Sosialkunnskap, Fokus2008 av Aschehoug – forfattere; Anne Grønlie og Stein Lyder Flood – side 38-50
.jpg)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar